Stangen for Mai

For mai presenteres en helt ny stang i bingen. En stang som så vidt har fått prøve seg i rennende vann og som har fått kjenne noen få fisk i Lurerennas øvre løp.

Gary Marshall bygget denne til meg etter å ha prøvet flere taperinger, og ønsket om en kjappere stang for fjellfiske og større elver med primært tørrfluer i tankene. Derfor basert på en Dickerson 8013 tapering med sin gjevne fine aksjon, lette topp og mye kraft i bunndelen.

Tre deler for grei transport i sekk eller på fly og i en lengde som kunne brukes over alt, og i #5

Gary skriver i en mail om materialvalget:

” Special cane extra thick for a salmon rod intended, but used in the 8013 for better performance”.

Det resulterte i “The Russeflua Rod”

Thanks Gary!

 

I mai starter eventyret på alvor

Det er hull i isen rundt om kring. Det renner vann, og man finner steinfluer og mygg enkelte steder om man bare stikker trynet langt nok ned i vannfilmen.

Fisken kan slumpe til på tørt. Selv om en boks nymfer med bly og metallhoder holder for en helgs fiske.

Hvordan fluene ellers ser ut er ett fett. Bare de ikke blir for store.

Harren gyter og er ekstra gild, ørreten skrubbsulten og sur og røya trives i kaldt vann og små byttedyr og burde være grei å huke den og.

At fluefiskern ser seg nødt til å ha et ekstra sett ullbukser, narkovotter og skinnlue er selvfølgelig ikke det ideelle, men alt har sin sjarm.

Ikke minst nå som våren rusher avgårde og det bare blir bedre og bedre…

Påskestangen. April

Grunde eier dette smykket av en bayersk presisjonspinne.

Navnet kan for uvitende lett oppfattes som Strim Stix, men er så langt unna at ikke er sammeligbart.

Grunde skriver i en epost: “Stanga mi er en av Christians standard modeller CST 764 i tre deler (den er strammet ørlite opp i forhold til standardmodellen). Jevn fin progresiv stang (medium fast) som bærer 4 og 5er liner med stil. Foretrekker for øyeblikket 5er liner med kort klump og snill overgang (f.eks. Snowbee XS). Nyyydelig stang til små og mellomstore elver, lett å sette trange bukter når det trengs så den egnere seg bra også i skikkelig blåsevær”.

Link finner du her:

http://www.split-the-cane.com/Christian_Strixner_Split_cane_fly_rods_html/frames/frame_01_profil_uk.htm

Premieretur til Storelva

 

1 April 2012 og i frykt av å bli rundlurt av en dårlig kompis stikker jeg og Laxen innover landet til der de store elvene renner.

Vi har minimal tro på det vi driver med. Alt basert på vage rykter fra en eller annen lite troverdig utstyrsdealer i Tromsdalen. Og når vi passerer det ene islagte vannet etter det andre i vinterlandet blir vi bare mer og mer skeptisk til om dette virkelig kan stemme. Ikke at vi er fullstappet av forventninger om steinfluer, fjærmygg, rennende vann, mildvær og aktiv ørret. Men det hadde vært moro lell.

Vi stopper ved “hullet”. En plass som har gitt oss noen pene fisk og som burde være en plass der isen slipper taket tidlig. Men kun en brun stripe av smeltevann indikerer at det kanskje om en uke eller to kan være muligheter.

Litt lenger kjører vi og så treffer vi åpent vann. Vi stopper for å pisse, strekke på beina før vi finner en plass der det går en fin fin strømkant over et dypere parti.

Vi har store problemer med entusiasmen i påkledningen av vadebukser og ullgensere. Det er sikkert grisekaldt å stå der i vannet men is langs kantene og -2 i lufta og tanken bak turen var i utgangspunktet ikke nødvendigvis fiskingen men mer en rekognosering for senere turer.

Fra iskanten spotter jeg en flott fisk som har plassert seg godt synlig over noe lys grus. Og sola hjelper til med sikten. Sikkert en halv meter fisk det der og i fin kondisjon.

Lite hjelper det at 2 meter tjukk østlending entrer iskanten i brutal fart, sender en fin skygge godt ut i elva og over fisken. Dagens sjanse er spolert.

Noen kast tar vi uansett i en strøm lenger ned.

 

Stangen for mars

Overraskende nok får en stang laget av kullfiber plass denne gangen.

Ikke helt overraskende at det er en Thomas & Thomas Paradigme.

Vakkert yttre, gjevn fin progressive aksjon, kaster trange bukter om det er nødvendig. Nydelig å mende og å kjøre fisk på. Akkurat sånn som gode fiskestenger skal være.

T&Ts vanlige dype blå farge, kvalitetskork i grepet, gullfargede snakes, og T&Ts egne umiskjennelige snellefeste med en spacer i regnskog.

Jeg har vært eier av en slik, men solgte den til en viss Morten fra Finnmark som pr i dag tviholder på den. Om jeg tar steget og kjøper en sånn igjen er jeg ikke sikker på, da bambusstengene er de jeg trives best med. Men John har en 9 foter i #5 og A-J en 8,5 foter i #4.

Månedens midtsidestang

Hver måned vil jeg publisere et bilde og en liten tekst om en spesiell fluestang som en eller annen i Nord Norsk Flueunion holder sine klamme hender rundt.

A-J har selvfølgelig send meg et bidrag  med en slukstang! Noe jeg tar som en spøk denne gangen, selv om den var laget av kinesisk ugress.

Dessverre gikk januaren alt for fort(selv om vinteren har en tendens til å gå alt for tregt). Derfor kompenserer jeg med å legge ut et riktig smykke av en splitcanestang.

FEBRUARSTANGEN: LEONARD TOURNAMENT 50

A-J er eier av stangen. Kjøpt av John og bygget av Gary Marshall i Derby.

Stangen er 8 fot lang, 2 delt og kaster en klasse 5 line i trange fine løkker. Noen hevder at dette er en av verdens beste stenger.

Sølvholker, REC snellefeste, agate lineførerring, og hulbygget.

Blond bambus.

Lett og fin i toppen. Perfekt tørrfluestang.

Buksvømmere

I mine skogsvann har jeg oppdaget at fisken beiter godt med buksvømmere.

I min vilredelse trodde jeg først at det var vårfluepupper ørreten var tungt lastet med, men ved nærmere ettersyn viste det deg at det var feil. Buksvømmere er normalt i størrelse 14 – 16 og kan visstnok fly. Men de er mest kjent som raske svømmere. At en vannbille kan fly er ganske imponerende. Grunnen skal være at de noen ganger finner ut at de vil prøve et annet vann. Når en vannbille følet at nok er nok. At det er dårlige forhold der den lever for tiden. At det er knapt med mat og luft eller at kona ble spist opp av en ørret sist søndag. da kan den altså finne på å klatre opp på et siv. Ta sats og surre over til et nytt vann med nye muligheter. http://no.wikipedia.org/wiki/Buksv%C3%B8mmere

Jeg har fått noen fisker på superpuppan i små størrelser under slike forhold. Ikke helt usannsynelig at jeg sto der i fisket vårfluer, mens fisken tok det for å være noe annet.

Sist jeg hadde en buksvømmerimitasjon i boksen var vel en gang på 90 tallet. Og da var det en flue som så ganske fin ut uten at jeg noen gang gadd knyte den på spissen. Det var en sånn derre enkel vannbillekopi bundet på en 12er krok med hvit flossbuk, fasanhalefibre som padlere og ryggskjold og en tynn sølvribb.

Da jeg satt meg ved kjøkkenbordet i ettermiddag var det egentlig en slik jeg så for meg, men så fant jeg noe antrongarn i bunnen av kassen som så morsommere ut.

Ikke at jeg er veldig fornøyd med flua. Men den kan være et interessant utkast til et fremtidig mønster.

Enkelt og greit:

Kropp i hvit og brun antrongarn, heklet i beste Knullbustil.

Hode i antrongarn.

Padlere er laget av noen fibre fasanhale hentet fra gården til faren til John.